Oslo er velkjent som startsted for pilegrimer. Gudbrandsdalsleden starter fra Middelalderparken, hjertet i det Gamle Oslo. Herfra kan man gå den vestlige eller østlige leden nordover, via Oslo Pilegrimssenter eller Bispegården der man kan få stempel i pilegrimspasset.
PILEGRIMSLEDENE GJENNOM OSLO
En pilegrimsled er først og fremst definert av målet. Startstedene kan være nære eller fjerne og var tradisjonelt hjemstedet til den som skulle på pilegrimsferd. Man startet gjerne ferden med en velsignelse fra den lokale sognekirken. I dag inngår
pilegrimspasset i dette ritualet.
Ledene gjennom Oslo har tilknytning fra kontinentet gjennom Danmark via
Viborg og Frederikshavn til Gøteborg eller Oslo med båt. Eller fra Sverige via
Lund og
Vadstena.
Pilegrimene benyttet i sin tid alminnelige
allfarveier sammen med andre reisende. I moderne tid er det etablert egne stinett for å skjerme vandrerne fra motorisert ferdsel, og de fleste oppsøker steder langs disse etablerte rutene for å starte sin pilegrimsvandring.
Etter
åpningen av pilegrimsledene i 1997 har antall vandrere vært jevnt økende, og ledene fra Oslo til Nidaros har vært blant de mest benyttede av pilegrimer som vandrer på egenhånd. Oslo som hovedstad er et naturlig startsted for mange som vil gå til Nidaros fra sør, ikke minst for
utenlandske pilegrimer.
STARTEN FRA MARIAKIRKEN
Å starte ved Mariakirkens ruiner i Middelalderparken i Oslo er en vel etablert tradisjon. På bildet ser vi to polske pilegrimer, Lucyna og Danuta sammen med Lise Tostrup Setek, for tiden prest i Gamle Aker kirke.
De står ved stedet for høyalteret i Mariakirken i
Middelalderparken. I bakken foran dem er det nedlagt en granitthelle med følgende innskrift: "Håkon V. Død 8 mai 1319. Gravlagt her".
Mariakirken
Ved ruinen står følgende å lese som understreker denne kirkens betydning:
Mariakirken. Kongens kirke fra tidlig på 1100–tallet til 1542.
Kirken var på 1300–tallet en av Norges flotteste kirker sammen med Hallvardskatedralen og Nidarosdomen. Mariakirken lå like ved Kongsgården og var kongelig kapell.
Den eldste kirken, fra midten av 1000–tallet, var en enkel stavkirke. Rundt år 1100 ble den erstattet av en steinkirke. Omkring år 1200 ble det oppført et tårn i vest, samtidig som koret ble forlenget.
Cirka 100 år seinere, under Håkon V's regjeringstid, ble kirken ombygd i tegl. Skipet ble forlenget, og det ble reist to tårn i vest, ved inngangen til kirken. Det ble også bygd et nytt korsformet kor for å gi plass til alle de geistlige, som under gudstjenestene satt i koret. Kong Håkon V (død 1319) og dronning Eufemia ble begravet i kirken. Deres levninger er i dag gravlagt på Akershus festning.
I 1523 brant kirken, og 1542 var den så forfallen at den ikke lenger kunne repareres.
Den første milesteinen
Fra Mariakirken beveger pilegrimene seg over en gangbro til
den første milesteinen som er plassert like ved Clemenskirkens ruiner. Steinen har følgende innskrift: 643 km til Nidaros. Hver kommune langs leden har en slik milestein som inngår i
merkesystemet for traseene.
Utskriftsvennlig versjon
Tips en venn