Pilegrimspasset - Olavspasset

Tradisjonen med pilegrimspass stammer fra middelalderen. Passet var for å dokumentere at man var en riktig pilegrim når man kom som fremmed. Ordningen med pileprimspass er videreført i vår tid, og pilegrimen bruker det nå også til å dokumentere vandringen med stempler eller påtegninger fra steder underveis.

Langs Olavsvegene i norden er det et mindretall av tjenestetilbyderne som har stempler, og igjen færre som har stempler knyttet til pilegrimstradisjonen. I kirker og kommunehus kan det være mulig å stemple om det er åpent når man kommer. På steder der det ikke er stempel å få kan man be husverten om en påtegning, eller notere sted og dato selv. Slik vil pilegrimspasset kunne fylle sin funksjon. Ved å etterspørre stempler er det håp om at flere tjenestetilbydere etterhvert ville skaffe seg eget stempel.

Har man dokumentert at man har vandret som pilegrim mot Nidaros, er man berettiget til pilegrimsbeviset, eller Olavsbrevet.

Passet inneholder tekst på norsk og engelsk.

Passet er laget i samme format som den kjente notatboken Moleskine Pocket 9x14 cm, brukt av vandrere og reisende over hele verden. Til salgs hos bokhandlere.

Pris for pilegrimspasset: kr 50,–

Trondheim: Pilegrimspresten, Nidaros Pilegrimsgård, Kjøpmannsgt. 1, 7013 Trondheim. Tel: +47 73 52 50 00.

Oslo: Domkirken i Oslo, domprost Olav Dag Hauge, Karl Johans g 11, 0154 Oslo.

Tel: 23 31 46 00. Spør etter kirkevakten.

Oslo: Oslo Bispedømmekontor, Sekretær Målfrid Toft. St. Halvards plass 3, 0192 Oslo. E–post: maalfrid.toft@kirken.no Tel: 23 30 11 60.

Oslo: Gamlebyen kirke, prest Anne Grete Hagen og kirketjener Tone Kolstad, Ekebergveien 1, 0192 Oslo. Tel: 23 62 91 60.

Oslo: Pilegrimskontoret, Eivind Luthen, Kirkegata 34 A, 0153 Oslo

Tel: 22 33 03 11

Øyer: Sognepresten i Øyer, Øyvind Sagedal, Prestegardsvegen 11, 2636 Øyer.

Tel: 61 27 84 20, 95 02 38 48

Trysil: Kirkekontoret i Trysil ved kirkeverge Tor Brovoll, Liavegen 25, 2420 Trysil.

Tel: 62 45 13 84

Tydal: Ola Reitan, Stugudal, 7590 Tydal. Tel: 73 81 46 55

Utstedelsen av passet kan selvfølgelig gjøres der man ønsker; på bostedet eller ved startstedet for vandringen.

Et pilegrimspass er for mange et kjært minne. Bak hvert stempel ligger det en historie fra vandringen!

Men å få stemplet pilegrimspasset underveis kan noen ganger være en utfordring! Noen ganger er et kirkekontor stengt, andre ganger har de ikke stempel. Men stempler eller påtegninger fra overnattingssteder, kaféer og bensinstasjoner gjør også nytten. Et greit prinsipp kan være et stempel⁄ en påtegning for hver dag eller hvert overnattingssted.

Det er laget en stempelmal som tjenestetilbydere underveis kan benytte.

Det finnes en stor inspirasjon i de mange stemplene benyttet langs Jakobsvegene.

Pilegrimspasset er et ledd i det nordiske samarbeidet om pilegrimsledene til Nidaros.

Spørsmål om passet kan sendes til Nidaros Pilegrimsgård eller nettansvarlig

Mot slutten av 1200–tallet ble det tydeleg at det vart ei plage for dei fastbuande med uærlege folk som utgav seg for pilegrimar. I 1303 sende Håkon 5. ut ei rettarbot som skulle hindre omflakkande utanlandske voldsmenn og andre omstreifarar i å utgi seg for pilegrimar. Frå no av måtte utlendingar bere med seg eit pilegrimspass som var utstedt av kongen, kyrkja eller embetsmenn.

I løpet av kort tid vart det også vanleg at innanlandske pilegrimar fekk med seg brev eller pilegrimspass for å dokumentere at dei var ekte og ærlege pilegrimar. Det er bevart 10 slike pass i Norge, og dei fleste av dei gjeld folk som vil reise til Nidaros. Det er eit stort tal, og dei vart nok oppbevart i familiene som minne om ei stor og viktig reise.

Til dømes drog i 1336 Olav og Aslak Hallvardssøner frå Lunde i Telemark til Nidaros med pass frå soknepresten der, og i 1436 reiste Eivind Dyreson frå Bjelland i Vest–Agder til Nidaros. I byane var reisetrangen enno større: berre i året 1440 skreiv biskopen i Bergen ut minst sju pilgrimspass.