Nidarosdomen

– For Sigrid Undsets Kristin Lavransdatter var Kristkirken i Nidaros en "avglans av Guds rikes herlighet". Mange har opplevd at selve skjønnhetsopplevelsen kan gi en etisk utfordring: "Nu så hun hvor lavt i støvet hun lå". Katedralbyggerne ville skape et rom hvor himmel og jord møttes, og der pilegrimene kunne erkjenne både storheten og ansvaret med å være menneske.

Det var ikke Olav Haraldssons liv som gjorde ham til helgen, men hans død. Ved at han tapte i slaget på Stiklestad 29. juli 1030, vant han med tiden et helt folk for den nye tro på Kristus.

Olavstradisjonen forteller om den dype mysteriøse og livgivende sammenheng mellom avmakt og styrke, mellom fortvilelse og håp, mellom død og liv. Katedralen synligjør konkret de åndelige verdier som Olav den hellige ble bærer av. En helgens viktigste oppgave var å peke mot Kristus. Hans gravkirke het Kristkirken i Nidaros.

Et trekapell ble reist over Olavs grav like etter helgenkåringen 3. august 1031. Omkring år 1070 la Olav Kyrre grunnen for den første Kristkirken på samme sted.  Høyalteret med kongens skrin ble satt der kongens grav hadde vært.

Men pilegrimenes antall økte, og det ble behov for utvidelse av kirken. Omkring 1150 var byggingen av  nåværende tverrskip i gang for fullt. Den enkeltperson som er blitt stående som arkitekten og byggherren til Nidarosdomen i den gotiske drakt er Øystein Erlendsson (erkebiskop 1161-1188). Han var trønder og verdensmann. Han bar de europeiske åndstrømninger i sin egen person. Han studerte ved tidens læresteder i Frankrike. Da han kom tilbake fra fra sitt eksil i England, som skyltes stridighetene med kong Sverre, satte han i 1183 i gang byggearbeidene med en gotisk katedral. Før han døde, rakk han å få ferdig kapittelhuset, og oktogonen rundt høyalteret var påbegynt. Man regner med at kirken i sin gotiske drakt stod ferdig omkring år 1300.

I kamp mot flammene som fem ganger har forsøkt å fortære Nidarosdomen, er den blitt bygd opp igjen. En stor brann i 1531 la nesten hele vestskipet i ruiner. Da de store restaureringsarbeidene tok til i 1869 hentet man forbilder fra mange av de stedene som erkebiskop Øystein i sin tid hadde besøkt. Slik er Øystein og hans internasjonale orientering blitt selve symbolet på at katedralen i det høye nord tilhører en hel familie av europeiske kirkebygg.

Ved å oppsøke Olav den helliges skrin i Nidaros, eller et av de mange andre steder i kristenheten hvor en helgen hvilte, trodde middelalderpilegrimen at han fikk del i de samme guddomskrefter som hadde virket i helgenen.

Les videre: Nidarosdomen (del 2)